Sosial kapital

sosial kapital

Den asosiale utviklingen under kapitalismen er framtredende ikke bare i periferien og i enkeltindivider, men i systemets egen struktur og kjerne.

Begrepet sosial kapital innebærer at det å fungere sammen er grunnleggende verdifullt og en essensiell ressurs. Basisteori om sosial kapital framhever betydningen av sosiale nettverk.

Demokratier er for eksempel avhengige av at sosial kapital forvaltes godt. Den amerikanske teoretikeren Robert Putnam har hevdet at tilbakegangen i valgdeltakelse i USA har å gjøre med sosial fremmedgjøring som en følge av blant annet utbredt massiv tv-titting og måten folk lever på i forvokste bymiljøer uten sosiale nettverk.

For meg står det klart at sosial kapital har å gjøre med all mulig kapital — økonomisk, politisk, kulturell, menneskelig og spirituell kapital. De fleste mennesker jeg kjenner synes å bli inspirerte og mer realistiske, kreative og aktive i møte med andre. Godt utviklet sosial kapital = Godt utviklet økonomisk, politisk osv. kapital.

Hva er det da som gir dårlig utviklet sosial kapital, som Putnam og andre har påpekt?

Et ensomt system

Hvorfor ikke ta det mest nærliggende først? Under kapitalismen kan begrepet sosial kapital virke rent ut sagt selvmotsigende. Kapitalisme er jo i utgangspunktet individualistisk — den enkeltes bestrebelser på å sko seg skal bidra til fellesskapets beste.

Kapitalismens individualisme har ført til at dette system ikke er sosialt i det hele tatt: Antallet husholdninger med en person fortsetter å øke, stadig flere blir  enslige og ensomme og lever sine liv på egen hånd. En slik utvikling ser nok kapitalister bare som en økonomisk fordel, ettersom den krever at stadig flere enslige trenger egen tv, kjøkkenkniv, osv.

Kapitalismens menneskelige havari bunner i nettopp dette, den setter økonomisk kapital først og all annen kapital sist. Ettersom langt fra alle blant oss er spesielt økonomisk interessert blir dette systemet etter hvert dypt urettferdig, skadelig og direkte asosialt.

Den asosiale utviklingen under kapitalismen er framtredende ikke bare i periferien og i enkeltindivider, men i systemets egen struktur og kjerne. Tiden da sterke stabile familiefirmaer eller virksomheter med lokal sosial forankring var kapitalismens varemerke er for lengst over. I dag dominerer verdensomspennende monstrøse selskaper uten noen som helst sosial merkelapp.

Det er i grunnen noe svært ensomt over kapitalismen: Meningen med livet er å prise alt i penger. Menneskene forsvinner, kun pengene står tilbake. Bare da kan kapitalismens mål nås: Kontroll over stadig mere fysisk kapital.

Bærekraftig hva da?

Noe som oppfattes som sosialt har verdi for kapitalismen bare så lenge det har kommersiell verdi. Når det ikke lenger har slik verdi blir det ansett som verdiløst, unødvendig og til og med uønsket.

Ta for eksempel begrepet bærekraftig utvikling. For kapitalismen innebærer dette at det er kapitalismen selv som skal bæres fram og utvikles. At miljø og økologi også må fungere er bare en forutsetning for dette. At alt har en pengepris.

Den dag miljø og økologi ikke lenger bidrar til å styrke kapitalen, men koster for mye, er ikke kapitalismen lenger interessert i bærekraftig utvikling.  Da vil kapitalsmens talsmenn si noe sånt som at, ”Alle må bidra, men vi har ikke lenger penger til det,” ”Ansvaret for dette ligger på samfunnet og den enkelte,” osv.

Sosial kapital under kapitalisme betyr til syvende og sist at det er kapitalismen som skal være sosial: Så lenge noe sosialt gir kapitalavkastning er dette å regne som sosial kapital. Senere, når det sosiale er brukt opp og ikke lenger gir penger i kassen blir det heller ikke regnet som sosial kapital.

Prout og sosial kapital

Prout har mye å tilføre begrepet sosial kapital. For det første er vi alle barn av den eller det som har skapt den virkeligheten vi lever i: Den fysiske, mentale og spirituelle verden. Så alle mennesker utgjør én familie, den menneskelige familien.

Med dette blir alt fysisk, mentalt og spirituelt som finnes i verden vår fellesarv, vårt fellesgods. Vi har alle den samme fødselsretten til å nyttegjøre oss av alt sammen. Denne realiteten er kjernen i Prouts sosiale kapital. Alle har rett til å leve et godt fysisk liv og utvikle seg så mye de vil psykisk og spirituelt.

Dermed har heller ingen rett til å forsyne seg så mye av det fysiske at andre blir berøvet muligheten til å utvikle seg i det hele tatt. Kapitalisme, som slipper løs ubegrenset grådighet på begrensete fysiske ressurser, er med andre ord, og som allerede drøftet, motsatt sosial kapital.

Prouts sosiale kapital og nettverk er fellesnevner på alle livsområder — fysisk, psykisk og spirituelt.

Enhet i mangfold

Vi mennesker er også sosiale i oss selv. Vi er sammensatte og mangfoldige i vårt indre som i vårt ytre liv. Derfor har vi alle en unik egenverdi. Enhver har enorme potensialer å utvikle både på egen hånd og sammen med andre.

Når hver og en av oss anerkjenner dette individuelle og felles mangfoldige ressursgrunnlaget blir vår virkelighetssans vesentlig styrket og urvidet. Prouts begrep om framskritt overhodet har sitt grunnlag i denne dynamikken, som framheves i hele fire av Prouts fem grunnleggende prinsipper.

PROUTs grunnlegger P.R. Sarkar konkluderte sånn:

Det som mer enn noe fører folk sammen er kjærlighet for og sympati med menneskeheten. Menneskehjertet ønsker seg glede, nytelse og lykksalighet. På det fysiske området er det kooperative systemet det beste uttrykket for denne menneskelige sødmen. Systemet med kooperativer er det beste eksempelet på menneskehetens søte nektar. ( Fra «Cooperatives», Prout in a Nutshell, del 14, lenke til artikkelen på internett)

Mangfold gir praktiske muligheter. Enhet i mangfold gir en overgripende styrke til å materialisere både menneskelige grunnverdier og alt annet folk behøver, og ikke bare velferd for noen og ikke andre.

Så lenge vi forblir fragmenterte og splittet individuelt og kollektivt opprettholdes denne splittelsen også sosialt. Om vår sosiale kapital ligger i ruiner blir vi alle helt ruinerte. Når vi derimot klart og tydelig erfarer enheten i vårt eget personlige mangfold blir hver og en av oss i stand til å ta del i og nyttegjøre oss av all mulig individuell og felles rikdom.

En stor verdi ved sosial kapital er lederskap. Det er bra at folk vil utvikle seg og gå videre. Kontinuerlig personlig vekst og utvikling er avgjørende viktig for evnen til å oppleve nye fellesskap og bidra konstruktivt til sosial utvikling gjennom hele livet. Dette er et avgjørende poeng ettersom de fleste kommer i lederposisjon som et resultat av en viss modning. Og de fleste som allerede har makt unngår å bli korrupte hvis de fortsetter å utvikle seg sosialt og menneskelig.

For de fleste unge står idealisme og menneskelige grunnverdier sentralt. Senere kan mer verdslige verdier trenge seg på. Menneskelig modning må ikke først og fremst være fysisk modning, men også høyere verdiorientert og spirituell (åndelig) modning.

Sarkar formulerte det slik: ”Enhet i subjektivitet gir enhet i objektivitet.” Men kapitalisme skaper ikke enhet ettersom utviklingen som sagt går mot økende individualisme under kapitalisme.

Fellessinn

Prout opererer med et unikt sosialt begrep, fellessinn. Dette kollektive sinnet defineres som det gjennomsnittlige momentet i en menneskemengde. Vi ser dette fenomenet blant poublikum på idrettsarenaer, i folkemassene på nasjonaldager, på sosiale medier, osv.

Å være del av et fellessinn utgjør mye av vår sosiale virkelighet og er en vesentlig kilde til sosial kapital. Prouts tredje grunnleggende prinsipp framhever:

”Fellesskapet, fellessinnet og fellesånden bør utvikles. Vi må ikke glemme at fellesskapets beste ligger i enkeltindivider og individets beste ligger i fellesskapet. Uten å sørge for at enkeltmennesker har det bra, med ordentlig mat, lys, luft, bolig og helsevesen vil vi aldri oppnå fellesskapets beste. Så det er med det ene for øyet å gjøre godt for alle at vi må arbeide for enkeltmenneskers beste.

”Utviklingen av fellessinnet blir umulig hvis vi ikke utvikler en ordentlig sosial bevissthet, oppmuntrer holdninger som vil gjøre noe godt i samfunnet og vekker kunnskap i hver og en. Så, inspirert av tanken om å tjene fellessinnet må vi gjøre det enkelte sinn godt. Fravær av spiritualitet og spirituell moral blant enkeltindivider vil underminere fellesskapets ryggrad.

”Så for fellesskapets skyld må vi vekke spiritualitet i enkeltindivider. En eller to sterke og kunnskapsrike eller skarpe personer, eller et par åndelige mennesker er ingen indikasjon på at hele samfunnet er utviklet. Hvert eneste menneskes kropp, sinn og sjel har potensialer for uendelig vekst og utvikling. Dette potensialet må næres så det får blomstre.” (P.R. Sarkar, 1961)

Som sagt har Prout en hel del å tilføre her. Prout presenterer et nyskapende, fremtidsrettet samfunnsøkonomisk system som støtter mennesker i utviklingen fra primærnæringssamfunn til videreutviklete samfunnsformer der stadig mer av energien blir psykisk og etter hvert spirituell (åndelig).

Psykisk økonomi er et av Prouts konkrete nyskapende samfunnsøkonomiske begreper som styrker den sosiale kapitalen. Prouts differensiering av kapitalisme – i fysisk, intellektuell og spirituell (åndelig) kapitalisme – er også svært nyttig og tankevekkende.

Prout har også mer dyperegående vitenskapelige og filosofiske ideer om hva som egentlig skjer med den enkeltes mentalitet og sinn i et system der fokus hele tiden er på grov materie – penger og fysisk eiendom. Dette vil jeg også blogge om, og det vil bli lenker til alle disse stykkene herfra.

Advertisements

Kommenter!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s