Den tredje sektoren

lenkleinrock
Kreativitet og dynamikk i offentlig sektor: Universitetsprofessor Len Kleinrock (UCLA) og en tidlig integrert nettverksprosessor i det amerikanske forsvarsdepartementets ARPANET, forgjengeren til dagens internett.

PROUT foreslår en trefoldig struktur for produksjon av varer og tjenester. Den tredje  og mest omfattende sektoren er den samarbeidende, kooperative sektoren.

Mens privat sektor ofte blir framhevet som den som drar det økonomiske lasset, blir offentlig sektor gjerne framstilt som et sløseri og noe av et vernet foretak, som egentlig bare kan privatiseres så mye som mulig. Det snakkes om privat effektivitet og geni kontra offentlig gjennomsnittlig sløvhet, om økonomisk profitt kontra milliardsluk, osv.

I virkeligheten har det offentlige i alt vesentlig lagt grunnen som private aktører siden har kunnet basere sine virksomheter på.

Kapitalister er dynamiske i en viss forstand i og med at de evner å generere og investere kapital vellykket. Det er for eksempel sant at verdens største private selskap, Apple, har hatt eventyrlig vekst og skapt ekstraordinær rikdom for mange av sine ansatte og eiere. Men det er like sant at alt dette har vært muliggjort av det offentlige, og ikke av private krefter.

I sin ferske bok, The Entrepreneurial State: Debunking Public vs. Private Sector Myths, viser industriøkonomen Mariana Mazzucato at kronjuvelene i Apples imperium — iPod, iPhone og iPad — alle er blitt utviklet med grunnleggende oppfinnelser hentet direkte eller indirekte fra tolv ulike offentlige storskalaprosjekter. Slik er hele grunnlaget for Apples eventyr betalt av skattebetalerne, inkludert oppfinnelsen av internett:

«Integrert i iPod, iPhone og iPad finner vi tolv sentrale teknologier som framstår som funksjoner som enten er grunnleggende plattformteknologi eller brukerfunksjoner som skiller disse produktene fra konkurrenter i markedet. Førstnevnte omfatter mikroprosessorer, dynamisk hukommelse, lagring, LCD skjermer, Li-pol og Li-ion batterier, digital signalprosessering, internett, HTTP protokoll og HTML språk, og cellulærteknologi i nettverk.

«Av brukerfunksjoner kan nevnes GPS, klikkhjulskontroller og multiberøringsskjermer, og kunstig intelligens med stemmebruk (som f.eks. Apples SIRI), som alle kommer direkte eller indirekte av offentlige forskningsprogrammer.»

Et av de sentrale spørsmålene i diskusjonen om privatiseringen av offentlig sektor er: Hvordan vil det gå med grunnforskningen når også den blir kommersialisert? Vil profittorienterte, kortsiktige eiere ha tilstrekkelig langsiktige perspektiver og nødvendig is i magen til å utvikle grunnforskningen og ikke innskrenke den?

Det ser ikke slik ut. Den kapitalistiske siden viser seg rett og slett uvillig til å betale for mye av det offentlig sektor har stått for hittil. Grunntemaet i den pågående globale finanskrisen er nettopp private storeieres manglende vilje til å investere i langsiktige og kanskje ulønnsomme prosjekter med større og mer allmenne mål for øyet. Den ekstreme økonomiske sentraliseringen, og det voksende gapet mellom fattig og rik, forsterker ytterligere den finansielle tilbakeholdenheten blant de som har aller mest, med det resultat  at den generelle omsetningen peker nedover.

Tre sektorer

PROUT foreslår en trefoldig struktur for produksjon av varer og tjenester. Den tredje og mest omfattende sektoren er den samarbeidende, eller kooperative sektoren. Denne sektoren vil omfatte det meste av produksjonen av nødvendige og alminnelige varer og tjenester.

Den kooperative sektoren vil ikke bare sørge for nødvendig regulering av felles og individuelle behov, men også sette samarbeid i sentrum. Konkurranse vil fortsatt være et element, i og med PROUTs grunnleggende prinsipp om fornuftig fordeling, men samarbeid vil ha hovedfokus.

I følge PROUT bør privat sektor begrenses til mindre og ikke grunnleggende viktige virksomheter. Dette vil typisk være spesialiserte småbedrifter og mindre familieforetak. Under PROUT vil det være tak på hvor store disse kan være før de bør omgjøres til kooperativer.

Offentlig sektor under PROUT vil ha hånd om nøkkelindustri — råvareindustri og annen omfattende kompleks virksomhet av sentral betydning som ikke egner seg for kooperativ virksomhet. Sentralbanken kan stå som et eksempel på dette mens øvrige banktjenester vil legges til samarbeidende sektor, og ikke privat regi.

Advertisements

Kommenter!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s