Et nytt Europa vokser frem, enten vi vil eller ikke

righteuropeDagen derpå i Europa; faksimilie fra engelske The Independent (online) i dag.

Dynamikken i dagens politiske Europa kan antakelig oppsummeres på en enkel og lettforståelig måte: Så lenge kapitalismen har kunnet holde trygde- og subsidiesamfunnet oppe og misnøye nede, har moderate politiske partier kunnet styre temmelig ubesværet. På den andre side, så snart pengemangelen griper om seg, vokser ekstreme ytterpartier ekstremt raskt fram.

I Frankrike og Storbritannia har ytre høyre ved henholdsvis Front National og UK Independence Party (UKIP) marsjert fram på dramatisk vis i helgen.  I begge land har disse partiene tatt mer enn en fjerdedel av stemmene, og UKIP ble det største partiet i Storbritannias EU-valg.

Danmark, Østerrike og Belgia er blant andre land der ytre høyre har hatt betydelig fremgang i EU-valget. I Hellas har ytre venstrepartiet Nytt Demokrati fått reell innflytelse, mens det nynazistiske Gyllen Demring for første gang kan sende representanter til Europaparlamentet. I Spania har flere nye ytterpartier fått mange stemmer.

I og for seg ser vi det samme i fattige islamske land: radikalisering. Det er fattigdommens rop om rettferdighet og trang til å sette stoltere avtrykk på det politiske kartet. På sett og vis er dette også toneganger fra nazistenes frammarsj i Tyskland for om lag 80 år siden; noe av det samme som skjer på grunnplanet.

Så lenge kapitalismen har fungert, har det vært politisk korrekt å demonisere nasjonalistiske krefter. Nå er det motsatte i ferd med å skje: Det kan fort bli politisk ukorrekt å være kapitalist, og korrekt å forsvare sitt lands ære og egenart.

Og det samme vil gjenta seg i land etter land som er rammet av krisen i EU. Vil da Europa igjen bli åsted for nasjonalisme, proteksjonisme og ekstreme politiske bevegelser? Troligvis. Men vil også de store krigene i Europa komme tilbake? Har vi ikke lært noe av «fredsprosjektet» EU? Troligvis har vi det.

PROUT har et eget program for dette. Det kalles samaj, «samfunn». Tanken med samaj-programmet er først og fremst å støtte opp om lokale økonomiske og kulturelle krefter. Samtidig har samaj-begrepet verdier i seg som stimulerer til samarbeid over grensene for å forhindre krig, økologiske konflikter, og generelt kunne nyte godt av hverandre i stedet for det motsatte. Les mer om samaj her

EU har aldri vært noe egentlig fredsprosjekt. I stedet har unionen fungert som et kapitalistisk sprinkelanlegg som drypper subsidier over det europeiske landskapet.

Først og fremst er EU en kapitalistisk markedsplass med fri flyt av kapital, arbeidskraft, varer og tjenester. Når pengene ikke finnes lenger og sprinkelanlegget tørker inn, reagerer folk mot at deres kraft og identitet også er blitt borte i den kapitalistiske maktstrukturen. Reaksjonene mot EU og kapitalisme vil være ulike Europa over. Men gjennomgangsmelodien vil være den samme: Identitet, egenart og lokal styring.

Vi får håpe at ideen om et samlet Europa tross alt har satt satt seg såpass at det kan gå an å leve med sterke lokale fokus som samtidig integreres i en større idé om samarbeid til alles beste. Troligvis vil dreiningen mot ekstrempolitikk kunne fungere best hvis EU deles inn i soner, f.eks. sør, vest, øst og nord.

En slik struktur kan troligvis bidra til å integrere regional økonomisk og økologisk politikk på en bedre måte enn i dag, som et skritt mot en reell europeisk integrasjon. En tilnærming som dette vil være i tråd med PROUTs samaj-politikk.

Advertisements

One thought on “Et nytt Europa vokser frem, enten vi vil eller ikke

Kommenter!

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s